Close

907 37 696 post@aurskog.no

Aur Prestegård

Aur Prestegård

Aur Prestegård og Aurskog kirke ligger på et høydedrag, sentralt i den gamle kommunen Aurskog, som utgjør den nordlige delen av kommunen Aurskog-Høland.

Aur er et navn fra før vikingtiden. Aur betyr grus- og sandrygg, en morene. Dette er da også jordsmonnet på store deler av eiendommen Det er sannsynlig at bygdetinget ble holdt på Aur fra eldgammel tid og gården var så sentral og viktig at den ga navn til hele bygdelaget – Aurskogr; dvs skogene rundt Aur!

Gården eies og forvaltes av Stiftelsen Aur Prestegård som ble opprettet 5. oktober 1984 av Foreningen til norske Fortidsminners bevaring (Fortidsminneforeningen), Aurskog Historielag, Skauen Husflidslag, Aurskog-Høland Kunstforening og Aurskog Menigshetsråd. Senere har Aurskog-Høland kommune kjøpt området med all bebyggelse og gått inn som medlem av Stiftelsen. Stiftelsens formål er å istandsette Aur Prestegård med tun og bebyggelse i samarbeid med Riksantikvaren og å administrere bruken av eiendommen.

Her har kirke og prestegård ligget helt siden middelalderen.

De nåværende bygningene på gården er fra 1700-tallet og fremover. Tre av husene er formelt fredet i henhold til §15 i«Lov om kulturminner». Det er den røde «Forpakterboligen» fra 1703, den gule «Presteboligen» fra 1856 og «Stabburet» fra midt på 1700-tallet. Riksantikvaren uttaler i brev til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1991) i forbindelse med fredningsvedtaket:

«De fredningsverdige bygningene som hver for seg er av stor interesse danner en svært verdifull helhet. Bygningene har stor aldersverdi og er preget av stor grad av autentisitet. Særlig er det knyttet stor interesse til forpakterboligen som var den gamle hovedbygningen fra 1703 til 1856. Til sammen formidler disse talende om prestenes boligforhold gjennom tidene. Stabburet utmerker seg ved sin særegne utforming og opprinnelse som kornmagasin».

Kirken og prestegården har ligget her i nærmere 1000 år og forteller om stedets lange tradisjon som et kirkelig og kulturelt sentrum. Like syd for kirken ligger/lå den hellige Margarethakilden. Også etter reformasjonen har denne vært besøkt som hellig kilde. Den Øvre Fredrikhaldske Kongevei var en del av pilgrimsleden til St.Olavs skrin i Nidaros. Med start i det sentrale Tyskland gikk pilgrimene opp via Bohuslän, gjennom Høland og Aurskog – over Glomma mot Frogner kirke, der veien til slutt løp sammen med den såkalte Oldtidsveien mellom Oslo ogTrondheim. Margareta-kilden ved Aurskog kirke var et viktig mål underveis.

Det var presten Nils Gudmundsen Leider som fikk bygget den røde hovedbygningen i 1703. Futen sto ansvarlig for byggingen, som også omfattet nytt fjøs. Prestene selv var gårdbrukere, og ofte dyktige foregangsmenn innen jordbruket. Menigheten hadde plikt til å holde i stand presteboligen og stall til et antall hester.

I bygdeboka for Aurskog og Blaker kan man lese endel om gården og de forskjellige brukerne. Taksteinen på Forpakterboligen er f eks laget ved et teglverk som presten Lars Rasch anla på Aur ca. 1757. Lars Rasch har risset inn navnene på de 6 døtrene sine, på en vindusrute i Historielagets rom 2. etasje.

På denne tiden var gården blitt til en stor bedrift. Ca. 250 personer hørte til gården med tilliggende husmannsplasser og virksomheter. Man kan bare tenke seg det liv og den virksomhet som foregikk på gården. Dessverre forfalt selve presteboligen i disse årene. En synsforretning fra 1779 forteller at det mangler 2 vinduer i salen, gulvene var delvis råtne, 11 vindusruter knust, hvorav 5 i kjøkkenet. En kan lure påhvordan fru sogneprest Maar, som holdt hus her på denne tiden, egentlig hadde det! I midlertid ble huset reparert, og tjente som prestebolig helt til den nye presteboligen sto ferdig i 1856 (den gule bygningen). Prestene sluttet etter hvert som gårdbrukere, og det røde huset gikk over til å tjene som forpakterbolig.

Stiftelsen Aur Prestegård består av:

Aurskog Historielag, Aurskog Menighetsråd, Skauen Husflidslag,

Aurskog-Høland Kunstforening, Aurskog-Høland kommune

 

PRESTEBOLIGEN

Den fredede hovedbygningen på gården er fra 1856. Lorents Witrup Schønheyder var prest i Aurskog da bygningen sto ferdig. Bygningen har huset bygdas prester frem til 1991, da en nyere bolig i Schønheyders vei ved Nordjordet ble innkjøpt til bruk som prestebolig. Etter dette er hovedbygningen tatt i bruk til bl. a. menighetsarbeid, kulturarrangementer og utleie. Bygningen gjennomgikk et betydelig restaureringsarbeid i perioden 2005–2006, finansiert med midler fra Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond, samt egenkapital. Deler av hovedbygningen leies i dag ut til Aurskog-Høland kommune og benyttes som prestekontor.

 

FORPAKTERBOLIGEN

Forpakterboligen antas bygget i 1703, men midtre og vestre del kan være en enda eldre bygning som fikk et tilbygg i østre ende i 1703. I 1727 ble huset “-forsynt med bordklædning” og fikk senere et tilbygg i nordøstre hjørne. Alt tyder på at det opprinnelig har vært åpne svalganger  i hele husets lengde både i 1. og 2. etasje, men at det meste etter hvert fikk enkel bordkledning for å holde regn vind og snø ute. Ved en restaurering i 1929 ble det innredet melkebod og bryggerhus med bakerovn i tilbygget mot nordøst. Der er det nå innredet et moderne kjøkken. Til tross for restaureringsarbeider som er gjort de siste 300 årene fremstår huset svært lite forandret fra den gang det ble bygget. Panel, dører og delvis vinduer er meget gamle, og det finnes låser, dørbeslag og ovner fra 1700-tallet. Peisen på det gamle «kjøkkenet» er bragt tilbake til sin opprinnelige stand og er om vinteren i flittig bruk når det foregår noe i huset.

 

LÅVEN

Fram til på 90-tallet så denne eldgammel og falleferdig ut og mange ville brenne den. Men den var faktisk bygget så seint som i 1946 etter det nye konseptet «heislåve» hvor høyet skulle heises inn i stedet for kjøres inn på ei låvebru. Låven ble den gangen ikke ferdigstilt mot vest fordi det forelå planer om et moderne fjøs her. Det viste seg at låven, bortsett fra vestgavlen og sørveggen, var svært solid og godt fundamentert. Ildsjelene i «Stiftelsen Aur Prestegård» satte i gang med restaurering, selvfølgelig med låvetaket først. Etter iherdig innsats av mange, over mange år, framstår låven nå som et flott sted for utstillinger, loppemarkeder, konserter og også selskapeligheter om sommeren.

 

STABBURET

Stabburet utmerker seg ved sin særegne utforming. Normalt hadde stabbur på gårdene to hovedbruksområder. De var lagerlokaler for tørt korn og mel og saltet/tørket kjøtt og var et av de viktigste husa på gården. Utformingen av denne bua, som slike hus blir kalt i dagligtalen, ble oppført som kornmagasin, trolig midt på 1700-tallet. Bua skulle fungere som lokalt kornmagasin for prestegården selv, og for de 30 husmannsplassene som lå til gården. Korn skulle oppbevares her som en reserve både til matkorn og såkorn i tilfelle uår. Bua er oppført i tre etasjer og etter hvert ble første etasje også her tatt i bruk som matvarelager. Bua er et av de tre husa på tunet som er fredet iht «Lov om kulturminner». Den ble i perioden 2001–2007 brukt som utstillingslokale for Aurskog Bygdekvinnelags sommerutstillinger. I perioden 2007–2011gjennomgikk Bua omfattende restaurering som omfattet fundamentering, tak og ytterkledning.

 

GRISEHUSET

Grisehuset er trolig fra ca 1900 og var i bruk som dette fram til ca 1970. Skauen husflidslag så mulighetene som lå i det gamle, stilige huset som sto til nedfalls.  Ildsjeler i husflidslaget gikk i gang med å restaurere huset og det er nå blitt til fine utstillingslokaler/butikk for husflidsartikler på sommeren og ved andre arrangementer.

Michael Hammer